Impresjonismen:
Hva er impresjonisme, og hvor oppstod den?
Ordet impresjonisme betyr inntrykk.
Impresjonismen var en retning innen kunsten fra perioden 1870-1900. Navnet kommer
fra Claude Monet sitt maleri” Impression, soleil levant” fra 1872.
Impresjonistene var motstandere av den dominerende akademiske salongkunsten. Tre
kjente kunstnere fra impresjonismen er Claude Monet, Vincent Van Gogh, og
Fantin Latour. Impresjonismen hadde mye til felles med romantikken, og den
oppstod først i malerkretser rundt de franske malerne Monet og Renoir.
Impresjonismen fikk stadig flere tilhengere til tross for
uenigheter og krangler. Kunstnerne i Impresjonismen var opptatt av det øye
kunne se, og derfor veldig opptatt av lyset. De malte ofte et maleri på
forskjellige tider, for å få forskjellig lyssetting. Menneskene ble ofte
malt i deres eget miljø og i samhandling med andre mennesker, som fikk frem det
de kalte et frosset øyeblikk. Siden kunstnerne var opptatt av lyset, var de
også veldig opptatt av skygger.
Hva som preget dem:
Kunstnere malte på en veldig fin måte i
impresjonismen. Det var preget av tydelige penselstrøk, lyse farger, og
hverdagslige motiver. Det var også viktig å få med det skiftende lyset. De
fleste kunstnere var ute i naturen for å male, slik de kunne føle naturen på
den mest impulsive og direkte måten. Siden kunstnere var opptatt av lyset, var
det opptatt av raske penselstrøk. Kunstnere i impresjonisme malte verden slik
de så den.
Samfunnet:
Samfunnet i impresjonismen endret seg også. Det kom
en ny epoke inn i den norske litteraturhistorien. Det kom også en ny malermåte
på denne tiden. Det gjaldt nå å tenke nytt. På denne tiden ble samfunnet mer
moderne. Dette var på grunn av industrialiseringen som startet i 1850. Byen
vokste stadig, og fabrikker ble laget. Det kom maling på tube, så det ble
lettere for kunstnere.
3 kjente verk:
Bildet i midten: Henri Fantin Latour (Roses and Lilies) 1888
Bildet til høyre: Vincent Van Gogh (Stjernenatt) 1889
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar